Rekreasjonsplassen

Etter at vi hadde kjøpt Nordpeis Geilo, leste jeg på nett om folks erfaringer, og de var ikke bare positive. Vi var spente da vi skulle begynne å bruke den lille peisen. Den holder godt på varmen, og etter en lang natt ulmer det fortsatt der inne. God trekk, lett å fyre opp, så vi har bare godt å si om den.

I vinterferien var vi ute på flere fine turer, men høydepunktet var nok runden over Prestkampen.
Det er mange år siden sist. Vi gikk først innover Skeisleitet nedenfor slalåmbakkene.

 Mot synsranden til høyre skimtes Galten Kafe som ligger midt i bakkene Her et det et fantastisk utsyn over fjellene. På Galten får man servert deilig hjembakst av hyggelig vertskap, svært trivelig sted.

 

Løypene er alltid førsteklasses og blir stort sett kjørt opp daglig. Innover bærer det i slake motbakker.

 

 Her nærmer vi oss løypekrysset ved Almannaskaret.

 

  

Og så kommer den absolutt mest krevende etappen, opp langs østsiden av Prestkampen.

Det går i fiskebeinsbakker et godt stykke. Vi ser en del av Bånseterkampene til høyre.

 Belønningen er gigantisk når en har karret seg til topps. Når sola skinner og det er vindstille, ja, det er helt magisk! Vi lagrer øyeblikket i minnet. Ikke et menneske å se heller!

 Om sommeren er det flere stier i dette området. Høstturer på Prestkampen og Bånseterkampene har jeg skrevet om tidligere.

 Denne dagen kunne vi sette oss i løypekanten og ta litt mat og drikke.

 Her ligger Svartvatnet.

 

 Om ikke lenge skal vi sette utfor en spennende nedfart mot Skardbua.
Der må i hvert fall jeg ta det forsiktig, men det gikk bra også denne gangen!

 Veien videre gikk over Slagsfjella som jeg har vist bilder fra tidligere. Så fortsatte vi over Nisjuvatn.

Vi ser oss tilbake langs det vakre landskapet og de flotte løypene vi nettopp kom ned.

 Ved Frøysesetra ser vi ned mot Skei Fjellgrend der hytta vår ligger. Perfekt beliggenhet, nær fjellet og vi har bare nedoverbakker når vi kommer slitne hjem etter en god skitur.

Ble ikke det en fulltreffer med fullmåne! 

 Når det blåser, har vi god anledning til å komme oss ut likevel, i lett skogsterreng. Jeg liker å gå i motvind, kjenne på naturkreftene. Og halve turen fyker men av garde med vind i ryggen!
Bildet tok jeg da vi var på vei hjem fra Austlid. Der må vi innom Austlid seterkafe hvor vi nyter verdens beste sveler.

Geir har jobbet med skiene og tatt før-og etter-bilde. For et utrolig forskjell! Da jeg gikk Inga-Låmi, (skirenn for oss kvinner), helgen etter vinterferien, hadde jeg bedre glid enn mange.

 Iver og Vegard lager løyper rundt hytta og trener på å stå utfor.

Godt nyttår!

Det skal tidlig krøkes....

Minstemann har vært i bakken, trygg i pappas armer. Storebror kjører kontrollert på egne ben.
Sesongen begynte tidlig, og allerede i november hadde vi glimrende forhold i langrennssporet.
Nå har vi brukt hytta flittig siden vi flyttet inn for et år siden. Dette er et sted hvor vi stortrives, både små og store, et sted vi lengter til i hverdagen.

Alle mann til topps! 

 Fredag 21.desember dro vi til fjells for en lang juleferie. Her klargjør far treet og finner fram kornbandet. Som vanlig er vi tidlig på plass og av de siste som reiser hjem. Sent første nyttårsdag satte vi kursen hjemover for å jobbe.

Vi laget snøhule med flere innganger, mye fin snø å base i!

 Ønsker et riktig godt nyttår til alle som titter innom bloggen!

Hyttebloggen blir også turblogg.

Hytta begynner å bli hjemmekoselig. Vi fortsetter å ta med gjenstander som også var på den gamle hytta. Der hadde vi ikke strøm, så vi har mange parafinlamper stående hjemme. Måneskinnslampa har vi tatt med til Skeikampen og tenner den når mørket faller på. Det gamle sybordet er arv fra svigerdatter Elins farmor, og her oppbevarer vi servietter og skrivesaker. Telysholderen i vinduet er gave fra noen som har vært på besøk på hytta.

Bånseterkampen.
 Høsten er på sitt aller flotteste i fjellet, og jeg må dele noen flere bilder med dere. Så tenker jeg at om du er i området, så vet du hvor det er fint å gå på tur. (Kanskje Knutine på Vårres hus har vært her? Hennes blogg følger jeg med på.) En lett tur er å kjøre inn i Torsdalen og gå på god sti over Prestkampen. Vi gikk den bratteste stien opp og en lett, slak sti ned igjen. Ifølge vår GPS blir det en runde på ca 5 km.

 Prestkampen

 Utsikt mot Skeisleitet.

 Mot Svarttjern.

 Snart på toppen! Denne dagen blåste det så sterkt at vi gikk raskt videre etter å ha nådd varden.

 Sjøsetervatnet og Torsdalen.

 Det beste er likevel å kunne ta sekken på ryggen ved hytta og bare gå, la bilen bli stående! Søndag gikk vi fra hytta og forbi Skeistua, en koselig gammel tømmerhytte med servering. Derfra går stien innover Skeisleitet. Innenfor Avlundkampen tok vi til venstre mot Svarttjern. Da vi kom over neste topp, tok vi umerket sti mot sør, og der den møtte Peer Gyntveien, fortsatte vi på den gamle kjerreveien (Gamle setervei), ned mot Frøysesetra og tilbake til hytta. Denne runden målte nærmere 15 km.

 På tur innover Skeisleitet, innenfor Slalåmbakkene og Galten kafè.

 Skal vi si at dette viser mye av Slagsfjella, kanskje?

 Svarttjern, fin bunn, fint å bade på en varm sommerdag.

Gresset har grodd jevnt og tett på taket, irrgrønt i fargen.  Det er vi skikkelig fornøyd med!

 På trappa har vi plassert en liten tositter med bord. Den hadde Uno laget til gamlehytta, men den passer fint her også. Koselig er den, og veldig god å sitte i, særlig når vi legger putene på plass.
Han er en skikkelig flink kar, denne mannen min!

Fjellturer

  

 

 Etter å ha feriert på hytta i sommer med vekslende vær, har august endelig gitt oss noen fine dager.
Uno har satt inn de siste ventilene på loftet, og vi kan med god samvittighet kose oss med flotte turer til fots og på sykkel. Fjellet er lett tilgjengelig med et rikt nett stier å velge i. Noen av dem som har besøkt oss, har også utforsket en del stier på sykkel.

 Bildet er tatt fra Avlundkampen og mot Svarttjern.

 

 Jeg skjønner godt at disse stiene kan friste spreke syklister, selv holder vi oss til grusveiene når vi er på sykkeltur.

 

 

 Vi har vært på Kyrakampen og funnet Knutshola. En gang i tiden ble påstått at her skulle det finnes sølv, og graving ble igangsatt. Hula er ca 20 meter lang, og innerst 8 meter dyp. Her er det fullt av vann, så en må være varsom. Men sølv finner du ikke!

 

 Kyrakampen er den lille toppen i det fjerne.

 

 Knutshola

 

 

 Bilder over er fra toppen av Kyrakampen mot Skeikampen, mens bildet under er tatt mot Jotunheimen.

 

Vi bygger terrasse

.I år begynte vi ferien med ei uke på Mallorca, garantert sol og varme. Det kan vi være glade for, siden de to påfølgende ukene ble nokså våte. Planen var å få ferdig terrassen mens vi var bare to, før innrykket kom. Først gravde vi hull til støperør, blandet sement, fylte rørene og satte ned jern og justerbare stolpesko. Vi dekket til med plastposer, for regnet øste ned. Dagen etter fikk vi bjelkelaget på plass, og når det var i lodd og vater og diagonalene stemte, ble det bare moro å legge gulv.

 Min jobb besto i måling og kapping, det er gøy!
Uno sto med drillen og skrudde bord. Siden saga vår liker å ha det tørt, hang vi opp en presenning til tak, og den kom virkelig til nytte.
På bildet ser det riktig solfylt og idyllisk ut, men det var nok bare et øyeblikk. Heldigvis var det god temperatur.

Nå er det like før vi kan ta en svingom!

 Da småguttene kom, var gulvet ferdig, med dekkbord i fronten. Rekkverket venter vi med til senere i høst, vi må kose oss og nyte ferien også.
Taket er kjempefint, gresset gror veldig jevnt.


To flinke syklister, en med pedaler og en uten, på tur i Paradis, et koselig turområde langs elva.

 Den helt spesielt fine regnbuen var et syn der den rammet inn et helt nytt lekeapparat med stige og klatrevegg.