Nå kommer den kalde gode tida!

Helt på bærtur!

 Godt å se at det blir frodig rundt hytta igjen. Nå grønnes det også på taket på uthuset, og skogen gror til.

 Vi har ikke fylt på med jord, bare gjødslet og slengt utover litt "fjellfrøblanding".

Vi var spente på om multene var blitt modne, og om det eventuelt var noe igjen, siden vi ikke hadde vært på hytta på over to uker. Det er ikke mye som kan måle seg med å finne skogens gull i store mengder. Så heldige var vi!

Mangfoldig sommer.

Det har vært en herlig sommer med mange interessante turer så langt, og fremdeles er det langt til høst og mørke. Selv om dette primært er en hytteblogg, må jeg dele av alt det andre vi har gjort.
I år har vi feriert mye på hytta, men også har vi reist en del. Uka før 17.mai tilbrakte vi på Chios, øya vi stadig vender tilbake til. Tre dager leide vi bil, det er svært lite trafikk og enkelt å reise rundt her. På denne tiden er det grønt og frodig med et rikt blomsterflor.

 

Vi var i byen Armolia der vi kjøpte keramikk og ble fortalt om mastiktreet og den helsebringende mastiken spesielt.

Pirgi er kjent for sin spesielle dekor av husene. Vi kjørte også til vakre Olimbi og Mesta.

Rundt øya finner en flotte strender som er nærmest folketomme.

Chios er ei øy for dem som liker å ha det rolig, her er lite turister. Ikke minst frister det med liten flyplass og kort avstand til bostedene.

I juni var vi i bryllup på Harahorn som ligger i Hemsedal, og det var virkelig et nydelig sted å arrangere bryllup.

Det ble også tid til en liten tur til toppen av nettopp Harahorn.

Noen av husene på Harahorn, hvor vi bodde i koselige hytter rundt på området.

Så var det hyttetur på Skeikampen med deltakelse i Bukkerittet og Bukkekillingen for noen i familien. Det er ei tøff løype hvor store deler går på sti, ikke noe for meg, selv om det er gøy å sykle.

Stor stas for de minste å få medalje, og herlig for oss å høre kommentaren: "Når jeg blir stor, skal jeg sykle på fjellet sånn som pappa."

Vi gikk også topptur. Her er det spennende å leke og gøy å hoppe på steiner i vannet.

En aktiv helg med flere sykkelturer, fotturer og ikke minst joggeturer.

Vi overrasket oss selv med nok en utenlandstur, denne gangen til Paleochora på sørsiden av Kreta.

Denne byen har vi lenge drømt om å reise til, så vi kastet oss på en siste-liten-tur på ni dager, og vi ble ikke skuffet.

Vi har tidligere gått Samariaravinen to ganger. Denne gangen gikk vi den mindre ravinen Anidri med start i den vesle byen med samme navn.

Ikke vanskelig å gå, men varm. Et sted måtte vi fire oss ned i tau noen få meter.

Paleochora ligger på en halvøy og har strender på begge sider. I tillegg kan man sykle til flere strender mot både øst og vest. Disse måtte vi også besøke, det er deilig med en frisk sykkeltur når det er varmt.

Vi bodde på Pal Beach rett ved stranda og kunne oppleve vakker solnedgang fra hotellet.

Takk for oss Paleochora, vi kommer tilbake!

Etter Kreta-turen var vi raske til å reise på hytta igjen, vel vitende om at to blanke uker lå foran oss.

Utrolig nok ble det nærmest like varmt her som vi hadde hatt det på Kreta. Vi fulgte noen av stiene der Bukkeritterne hadde syklet. Her sykler de over stein og gjennom bekker.

På tur over Røgnhøgda, herlig å bare gå og gå i stillheten på fjellet og i det vakre landskapet.

Flere krevende stisykkelpartier.

Vi hadde en fin tur i Torsdalen, hvor vi syklet grusveien så langt den går og gikk videre til fots opp på Prestkampen.

Tid for ei god bok, denne ga meg litt å tenke over, ei bok til å bli litt klokere av.

Uthuset har nå fått på knasteplast og jord. Jeg har gått med kantklipper og tatt litt gress rundt hytta. I tillegg har jeg oljet dørstokkene et par ganger, men mest er det nå bare hygge og friluftsliv.

Noe er galt med fargen på vinduene og dørkarmen på uthuset. Vi bestilte eggehvit som vi har brukt overalt ellers, men denne fargen er altfor mørk. Underlig at vi ikke har lagt merke til det før nå.

Hver lørdag har stolheisen gått, og samtidig har Galten kafe holdt åpen. Den ligger høyt oppe i den nordligste slalåmbakken og har en fantastisk beliggenhet. Begge deler er et flott sommertilbud!

 

Den lengste turen vår gikk til Skardbua og tilbake over Prestkampen, Avlundkampen og Skeikampen.

Ved Skardbua møtte vi på en gjeter med hund og hele storfeflokken sin. Et flott syn og koselig å høre ham lokke på dyra.

Vel fornøyde med den fabelaktige turen på over 22 km, og glad for fortsatt å ha helse til dette!

Og se hva vi fant på en av våre andre vandringer, får håpe de modnes fint. De kunne ikke plukkes nå.

 

Så avsluttet vi denne ferien med et supert besøk i Kaptein Sabeltanns verden i Kristiansand, hvor vi bodde i Abra Havn og overvar en magisk og spektakulær forestilling.
Føler meg så heldig og takknemlig for alt!

Fantastisk avslutning på vintersesongen.

Våren er helt fabelaktig på fjellet. I toppen av grana sitter måltrosten med sin vakre sang, og i det fjerne høres tiurleik.Vi pakker oss inn i skinnfeller og pledd og sitter lenge ute i de lyse vårkveldene. Etter som mørket kommer krypende, tennes flere og flere stjerner. Bålpanna gir litt varme, men mest kos.

 Ei uke etter påske ventet nykjørte løyper på de som dro til Skeikampen. Det var trivelig å møte på en god del skientusiaster. Noen ga uttrykk for at de var på årets beste skitur denne helgen.

 I år har jeg kjøpt meg rubbeski, eller zero-ski, og de er jeg storfornøyd med. De må renses en gang i blant etter turen, for det blir liggende utrolig mye klister etter andre ski i løypene. Ved kuldegrader sprayer jeg med silikon. Jeg slet med kladder på en av turene da det hadde falt mye nysnø, men på tampen av sesongen, i sol og varmegrader, var de en fryd å gå med! Og kjempegod glid!!

 Som en kan se i det fjerne, er det fortsatt mye snø i bakkene i Kvitfjell, men anleggene der og på Skeikampen stengte ved påskeslutt.

Denne lille hardhausen gir håp,"nytt liv av daude gror".
Vesle harepus har sørget for å gjødsle den.
Nå ser vi fram til blomstringstid rundt hytta!

Sprek påske i vinterland!

Påske på fjellet i nydelig vær, kan man ha det bedre! Jeg hadde som mål å gå på ski hver dag, så det ble mange mil i løpet av ti dager. En må holde formen, hvis en skal holde tritt med barnebarn i rivende utvikling. Førsteklassingen kjører fort og fjellstøtt i bratte bakker og kjører slalåm fra toppen av fjellet. Fireåringen tar skålheisen alene og kjører gjennom porter og svinger stødig og kontrollert.

 De enorme snømengdene er på retur. Vi klarte å måke fram terrassen i løpet av påskeuka, men her får vi en ekstra jobb å gjøre. Rekkverket har fått seg en knekk og må forsterkes. Heldigvis at det ikke er mer som er blitt ødelagt, vi har jo vært helt innesnødd. I vinterferien måtte vi spa fram vinduene for å ha rømningsveier åpne og få inn lys på nordsiden. De store isblokkene vi fjernet på terrassen brukte gutta til å leke Antarktis, ute på polferd.

 Duften av mose og lyng der snøen har smeltet, nydelig. Mykt og godt å sitte her med matpakka og kaffekoppen. Vi "gamle" var på tur over Prestkampen en dag. Siste skitur gikk til Fagerhøi og tilbake over Røgnhøgda, til Skardbua og videre Almannaskaret. Da tar jeg bilder av alt, og jeg har lyst å dele alle bildene. Må bare begrense meg! Enda en gang fikk vi komme til disse fine områdene. Takknemlig over å være frisk nok!

Peer Gynt-løypa fra toppen der nedkjøringa til Fagerhøi begynner.

Røgnhøgda mot Gråhøgda.

Flotte spor så langt en kan se. Bakenfor ligger Rondane.

 Fra Røgnhøgda ser vi også Jotunheimen i vest.

 Skal vi ta bilde av dere sammen? spurte en hyggelig mann vi traff på. Forresten møtte vi mye folk, og alle var både blide og hyggelige. Skardbua var måkt fram, og her gikk salget strykende, både pølser og varm saft.

 Almannaskaret, på vei sørover mot Skei igjen.

 Deler av Prestkampen til venstre og store skavler over Avlundkampen i det fjerne.