Frodig sommertid på Falkeblikk!

Etter en lang og aktiv vintersesong, nyter vi sommeren på hytta.
En hytte må ha navn, og den "gamle" hytta vår het Falkeblikk. Nå har vi hatt besøk av falk i hagen,  og sett at den fanget mus. Den har sittet på balkong-rekkverket, enkelt å se, da den har lagt igjen ekskrementer. Fjær har vi også funnet, og det kan være tårnfalk, men er ikke skråsikker. Da Iver Aleksander skrev og tegnet i hytteboka sist helg, skrev han: hytta Falkeblikk.
Veldig koselig å videreføre navnet!

På forsommeren beiset vi hytta og uthuset. Var litt av et pirk rundt vinduene, men vi har skjønt at det er smart å bruke liten pensel og ta seg god tid. Da jeg malte vinduene første gang, var det rikelig med maskeringstape rundt alle kanter. Likevel ble det ikke fint nok, lurte seg noe hvitt der det ikke skulle være. Men nå er det bare kjempefint, og så herlig at begge byggene endelig har samme farge!

Vi hadde med oss barnebarna ei helg mens foreldrene trente langsykling før Lillehammer-Oslo. Tålmodig ventet de på napp i elva som renner gjennom Paradis, men forgjeves. Men neste gang, kanskje? De har spikker Knerten-figurer og de har malt sine egne utemøbler.

Vi har fått vår egen bugnende blomstereng, og som den blomsterelsker jeg er, går jeg med nesa i bakken og studerer alt som gror. Men jeg fjerner en del tyrihjelm, den er visst veldig giftig.

 

Taket er også blitt frodig og fint. Det klippes på høsten og gjødsles på våren.

Jonsokblom, ballblom og storkenebb blant vier, og snart står mjødurt og prestekrage i blomst igjen.
Så har vi balderbrå, som egentlig regnes for ugress, da særlig i åkrene. Har ikke alt på bilder, men vi har mye forglemmegei også.

Stor, sporty gutt!

Hele fjellet er sommerpyntet med blålyng og greplyng.

Nye klopper er lagt ut over de våteste myrområdene, så blir det lettere framkommelighet, spesielt for alle stisyklistene.

Mens vi er hjemme og på jobb, blir en del av uteområdet ved Falkeblikk forskjønnet. Det er særlig rundt uthuset noe måtte gjøres, så i disse dager er en gravemaskin på plass for å flytte masse og fylle på mer jord og så gressfrø. Tror det blir lagt noen tråkkheller og trappetrinn foran uthuset. Får også mer plen mot nord, men blomsterenga får ingen røre. Det skal bli spennende å komme på hytta neste gang!

 

Nå kommer den kalde gode tida!

Helt på bærtur!

 Godt å se at det blir frodig rundt hytta igjen. Nå grønnes det også på taket på uthuset, og skogen gror til.

 Vi har ikke fylt på med jord, bare gjødslet og slengt utover litt "fjellfrøblanding".

Vi var spente på om multene var blitt modne, og om det eventuelt var noe igjen, siden vi ikke hadde vært på hytta på over to uker. Det er ikke mye som kan måle seg med å finne skogens gull i store mengder. Så heldige var vi!

Mangfoldig sommer.

Det har vært en herlig sommer med mange interessante turer så langt, og fremdeles er det langt til høst og mørke. Selv om dette primært er en hytteblogg, må jeg dele av alt det andre vi har gjort.
I år har vi feriert mye på hytta, men også har vi reist en del. Uka før 17.mai tilbrakte vi på Chios, øya vi stadig vender tilbake til. Tre dager leide vi bil, det er svært lite trafikk og enkelt å reise rundt her. På denne tiden er det grønt og frodig med et rikt blomsterflor.

 

Vi var i byen Armolia der vi kjøpte keramikk og ble fortalt om mastiktreet og den helsebringende mastiken spesielt.

Pirgi er kjent for sin spesielle dekor av husene. Vi kjørte også til vakre Olimbi og Mesta.

Rundt øya finner en flotte strender som er nærmest folketomme.

Chios er ei øy for dem som liker å ha det rolig, her er lite turister. Ikke minst frister det med liten flyplass og kort avstand til bostedene.

I juni var vi i bryllup på Harahorn som ligger i Hemsedal, og det var virkelig et nydelig sted å arrangere bryllup.

Det ble også tid til en liten tur til toppen av nettopp Harahorn.

Noen av husene på Harahorn, hvor vi bodde i koselige hytter rundt på området.

Så var det hyttetur på Skeikampen med deltakelse i Bukkerittet og Bukkekillingen for noen i familien. Det er ei tøff løype hvor store deler går på sti, ikke noe for meg, selv om det er gøy å sykle.

Stor stas for de minste å få medalje, og herlig for oss å høre kommentaren: "Når jeg blir stor, skal jeg sykle på fjellet sånn som pappa."

Vi gikk også topptur. Her er det spennende å leke og gøy å hoppe på steiner i vannet.

En aktiv helg med flere sykkelturer, fotturer og ikke minst joggeturer.

Vi overrasket oss selv med nok en utenlandstur, denne gangen til Paleochora på sørsiden av Kreta.

Denne byen har vi lenge drømt om å reise til, så vi kastet oss på en siste-liten-tur på ni dager, og vi ble ikke skuffet.

Vi har tidligere gått Samariaravinen to ganger. Denne gangen gikk vi den mindre ravinen Anidri med start i den vesle byen med samme navn.

Ikke vanskelig å gå, men varm. Et sted måtte vi fire oss ned i tau noen få meter.

Paleochora ligger på en halvøy og har strender på begge sider. I tillegg kan man sykle til flere strender mot både øst og vest. Disse måtte vi også besøke, det er deilig med en frisk sykkeltur når det er varmt.

Vi bodde på Pal Beach rett ved stranda og kunne oppleve vakker solnedgang fra hotellet.

Takk for oss Paleochora, vi kommer tilbake!

Etter Kreta-turen var vi raske til å reise på hytta igjen, vel vitende om at to blanke uker lå foran oss.

Utrolig nok ble det nærmest like varmt her som vi hadde hatt det på Kreta. Vi fulgte noen av stiene der Bukkeritterne hadde syklet. Her sykler de over stein og gjennom bekker.

På tur over Røgnhøgda, herlig å bare gå og gå i stillheten på fjellet og i det vakre landskapet.

Flere krevende stisykkelpartier.

Vi hadde en fin tur i Torsdalen, hvor vi syklet grusveien så langt den går og gikk videre til fots opp på Prestkampen.

Tid for ei god bok, denne ga meg litt å tenke over, ei bok til å bli litt klokere av.

Uthuset har nå fått på knasteplast og jord. Jeg har gått med kantklipper og tatt litt gress rundt hytta. I tillegg har jeg oljet dørstokkene et par ganger, men mest er det nå bare hygge og friluftsliv.

Noe er galt med fargen på vinduene og dørkarmen på uthuset. Vi bestilte eggehvit som vi har brukt overalt ellers, men denne fargen er altfor mørk. Underlig at vi ikke har lagt merke til det før nå.

Hver lørdag har stolheisen gått, og samtidig har Galten kafe holdt åpen. Den ligger høyt oppe i den nordligste slalåmbakken og har en fantastisk beliggenhet. Begge deler er et flott sommertilbud!

 

Den lengste turen vår gikk til Skardbua og tilbake over Prestkampen, Avlundkampen og Skeikampen.

Ved Skardbua møtte vi på en gjeter med hund og hele storfeflokken sin. Et flott syn og koselig å høre ham lokke på dyra.

Vel fornøyde med den fabelaktige turen på over 22 km, og glad for fortsatt å ha helse til dette!

Og se hva vi fant på en av våre andre vandringer, får håpe de modnes fint. De kunne ikke plukkes nå.

 

Så avsluttet vi denne ferien med et supert besøk i Kaptein Sabeltanns verden i Kristiansand, hvor vi bodde i Abra Havn og overvar en magisk og spektakulær forestilling.
Føler meg så heldig og takknemlig for alt!