Rekreasjonsplassen

Etter at vi hadde kjøpt Nordpeis Geilo, leste jeg på nett om folks erfaringer, og de var ikke bare positive. Vi var spente da vi skulle begynne å bruke den lille peisen. Den holder godt på varmen, og etter en lang natt ulmer det fortsatt der inne. God trekk, lett å fyre opp, så vi har bare godt å si om den.

I vinterferien var vi ute på flere fine turer, men høydepunktet var nok runden over Prestkampen.
Det er mange år siden sist. Vi gikk først innover Skeisleitet nedenfor slalåmbakkene.

 Mot synsranden til høyre skimtes Galten Kafe som ligger midt i bakkene Her et det et fantastisk utsyn over fjellene. På Galten får man servert deilig hjembakst av hyggelig vertskap, svært trivelig sted.

 

Løypene er alltid førsteklasses og blir stort sett kjørt opp daglig. Innover bærer det i slake motbakker.

 

 Her nærmer vi oss løypekrysset ved Almannaskaret.

 

  

Og så kommer den absolutt mest krevende etappen, opp langs østsiden av Prestkampen.

Det går i fiskebeinsbakker et godt stykke. Vi ser en del av Bånseterkampene til høyre.

 Belønningen er gigantisk når en har karret seg til topps. Når sola skinner og det er vindstille, ja, det er helt magisk! Vi lagrer øyeblikket i minnet. Ikke et menneske å se heller!

 Om sommeren er det flere stier i dette området. Høstturer på Prestkampen og Bånseterkampene har jeg skrevet om tidligere.

 Denne dagen kunne vi sette oss i løypekanten og ta litt mat og drikke.

 Her ligger Svartvatnet.

 

 Om ikke lenge skal vi sette utfor en spennende nedfart mot Skardbua.
Der må i hvert fall jeg ta det forsiktig, men det gikk bra også denne gangen!

 Veien videre gikk over Slagsfjella som jeg har vist bilder fra tidligere. Så fortsatte vi over Nisjuvatn.

Vi ser oss tilbake langs det vakre landskapet og de flotte løypene vi nettopp kom ned.

 Ved Frøysesetra ser vi ned mot Skei Fjellgrend der hytta vår ligger. Perfekt beliggenhet, nær fjellet og vi har bare nedoverbakker når vi kommer slitne hjem etter en god skitur.

Ble ikke det en fulltreffer med fullmåne! 

 Når det blåser, har vi god anledning til å komme oss ut likevel, i lett skogsterreng. Jeg liker å gå i motvind, kjenne på naturkreftene. Og halve turen fyker men av garde med vind i ryggen!
Bildet tok jeg da vi var på vei hjem fra Austlid. Der må vi innom Austlid seterkafe hvor vi nyter verdens beste sveler.

Geir har jobbet med skiene og tatt før-og etter-bilde. For et utrolig forskjell! Da jeg gikk Inga-Låmi, (skirenn for oss kvinner), helgen etter vinterferien, hadde jeg bedre glid enn mange.

 Iver og Vegard lager løyper rundt hytta og trener på å stå utfor.